
Historien om Endebutten er lang og komplisert.
Vi bestemte oss for at det kunne være en fin gave til byen. Et minnesmerke over stedet der havnesporet sluttet. Gunnar G og Kjell Ø ble satt på saken til å finne en endebutt. Det ble en lang og slitsom reise.
Vi trålet jernbanelinjer fra Eidanger-Isola til Borgestad-Menstad og Norcem-Trosvik.
Vi fant noen, men da vi kontaktet Jernbaneverket, var de umulige å få på gli. Reglene var så strenge og rigide, at ingenting kunne fjernes før både skinner og sviller var tatt vekk.
Vi kontaktet Finn Holum, utflyttet porsgrunnsmann og godt inne i jernbanemiljøet. Han hjalp oss, vi fikk tips og spor, og til slutt fant vi en endebutt på Barkåker. Der jobbet Norsk Jernbanedrift, de holdt hus hos Elteco på Enger, og Kjell Ø. fikk dem til å frakte endebutten til sitt lager på Vallermyrene.
Her fikk Endebutt-teamet (Gunnar G og Kjell Ø) låne kraftig utstyr NJD for å kutte og tilpasse monsteret. En våt, bråkete og spennende jobb.
Etter at endebutten hadde fått rett størrelse, fikk vi hjelp av Åge Haugen i Porsgrunn kommune til å frakte og sette den på plass foran Seylmagerhuset. Nå er det vedlikehold som gjelder. Vi sjekker hvert år om noe må gjøres. Vasking er som regel nødvendig.





Leave a Reply